I 2020 ble 23% av avfallet sendt til materialgjenvinning, det vil si at det ble til nytt råstoff, i stedet for energi i en forbrenningsovn. Nå er det tilsvarende tallet 53%. Det er en formidabel økning!

Innbyggerne i de 17 kommunene som ReMidt jobber i, har gjort en stor innsats med kildesortering for å øke mengden avfall til materialgjenvinning, og samtidig redusere avfallsmengden som går til energigjenvinning – altså forbrenning. Det betyr at vi er på full fart mot de nasjonale – og internasjonale – gjenvinningsmålene, som er 60% i 2030.

Men selv om de aller fleste har blitt mye flinkere enn de var for noen år siden, er det spesielt en stor utfordring som gjenstår: Det er altfor mye i restavfallsdunken som ikke skulle vært der.

– Alt har verdi. Vi samler inn enorme mengder avfall hvert år. Mengdene kunne fylt Lerkendal stadion opp til takhøyde to ganger! Da sier det seg selv at det å få mest mulig av dette avfallet til å bli nytt råstoff i nye produkter, er verdifullt både samfunnsøkonomisk og for miljøet, sier Torbjørn Evjen, administrerende direktør i ReMidt. Han minner om at alt avfall har sin opprinnelse i naturressurser, og at vi har et stort ansvar i å ta vare på de ressursene vi forbruker.

Ikke så flinke som vi sier

Om lag 8 av 10 sier selv de kildesorterer det meste. Analyser av restavfallet viser imidlertid noe helt annet: 57% av innholdet i restavfallsdunken er avfall som kunne og burde vært sortert ut og levert til materialgjenvinning – altså at det gjenvinnes til nytt råstoff og nye produkter.

Lurer du på hva som kunne vært sortert bedre? Her er svaret:

–  Det er matavfall, plastemballasje og papp/papir som fortsatt kastes i restavfallsdunken. I tillegg vet vi at det daglig kastes batterier i restavfallet. På nasjonal basis fører dette til ukentlige branner i renovasjonsbiler og på gjenvinningsanlegg, sier Evjen.

4,5 millioner kroner rett i ovnen

Og hvis du lurte enda mer: Bare i de 17 kommunene som ReMidt dekker, blir det kastet bokser og flasker for om lag 4,5 millioner kroner i pant direkte i restavfallet i løpet av et år. Siden restavfall sendes til forbrenning, har det sjelden vært mer passende å snakke om at penger går opp i røyk!
Brukbare tekstiler, treverk, spraybokser, elektronikk og metall er også å finne i restavfallet. Og ingenting av dette hører hjemme der.

Kildesorter mer og spar penger

I ReMidt-kommunene er det størrelsen på restavfallsdunken som bestemmer størrelsen på gebyret hver husstand betaler. Det betyr at du kan fritt øke størrelsen på dunken for papp/papir og glass- og metallemballasje, eller du kan sette ut flere sekker med plastemballasje til hver henting – uten at dette påvirker gebyret ditt. Med andre ord: Kildesorterer du mer, kan du redusere størrelsen på restavfallsdunken og få lavere renovasjonsgebyr. Det er økonomisk lønnsomt å sortere riktig – og det er en fin miljøgevinst i samme slengen.

Fakta:
– I ReMidt-kommunene kaster hver innbygger i gjennomsnitt 467 kg avfall hvert år.
– I ReMidt-kommunene kaster hver innbygger i gjennomsnitt 196 kg restavfall hvert år. Over halvparten av dette er ressurser som kunne og burde vært kildesortert.
– I ReMidt-kommunene er innbyggerne spesielt gode til å sortere glass- og metallemballasje, der vi allerede har nådd målkravene som slår inn i 2028, og er ikke langt unna kravene som kommer i 2035.
– Selv om vi er på rett vei, ligger Norge etter de nasjonale målene for kildesortering og EUs mål for materialgjenvinning. Derfor har EØS sitt kontrollorgan ESA startet en traktatsbruddsprosedyre mot Norge.